ZOÉ AUBRY
On International Women’s Day we’re sharing this text by Sara Eliassen:
“On February 9, 2020 in Mexico City, a 25-year-old woman named Ingrid E. V. was murdered by her companion. Grisly photographs of this femicide committed by Erik Francisco Robledo Rosas, taken at the scene of the crime by the authorities, were avidly circulated by Mexican tabloids….”
Teksten er hentet fra forsiden til fotoboken #Ingrid av kunstneren Zoé Aubry, og refererer til Ingrid Escamilla Vargas som 9. februar 2020 ble drept av partneren sin i Mexico by. Hvert år blir ca. 3000 kvinner drept i Mexico, og boken #Ingrid tar utgangspunkt i dette ene drapet for å belyse sammenhengen mellom medias overeksponering av voldelige bilder og normaliseringen av misogynistisk vold.
Bilder av forbrytelsen og det brutale drapet på Ingrid Escamilla Vargas ble lekket til pressen direkte fra politiet som etterforsket drapet, og sirkulerte så umiddelbart i meksikanske tabloidaviser som kalles nota roja (den røde pressen). Papiravisen Pasala! trykket et eksplisitt bilde av en lemlestet kvinnekropp som forsidebilde, med teksten: «Det var Amors skyld».
Photo: Sara Eliassen
Medias brutale sensasjonalisme, og politiets medvirkning som muliggjorde den, utløste en bølge av demonstrasjoner, og i februar 2020 tok kvinner til gatene i Mexico by. De gikk fysisk til angrep på biler og utstyr tilhørende mediehusene Pasala! og La Prensa, som begge hadde publisert bildene av Ingrid Escamillas døde kropp.
Fotoboken #Ingrid peker på den digitale bevegelsen som videre oppstod blant reaksjonene mot publiseringen av bildene. Fotoboken er uten tekst, og med bilder printet på glossy papir av gjenkjennelige motiver — stock-fotos av blomster, solnedganger, skylines og strender; tilsynelatende lyse bilder, eventuelt også «bilde-spam» — langt fra de eksplisitte bildene som sirkulerte sammen med offerets navn. Ved første øyekast framstår #Ingrid som direkte overfladisk satt i kontekst av et kvinnedrap.
I kolofonen står det at boken er gjort i samarbeid med Delia Citlalin, og på baksiden av fotoboken står følgende utsagn:
“Amigas, una vez vi un caso de un feminicidio a una chica de EEUU en el que filtraron las imagenes de su cuerpo y sus familiares y amigos compartieron fotos de cosas bonitas para que cuando buscaron su nombre no aparecieran las desafortunadas fotos. Así que aqui les va un spam.”
Teksten er en tweet av @delia, venninne av Ingrid Escamilla Vargas. Tweeten refererer til et tidligere kvinnedrap i USA, der bilder av den døde kvinnen også hadde sirkulert i etterkant av drapet. For å unngå at bilder av liket skulle dukke opp i sosiale medier når folk søkte på offerets navn, begynte familien og venner av offeret i stedet å dele bilder av vakre ting. Tweeten til Delia oppfordret brukere av sosiale medier til å følge samme strategi og «spamme» emneknaggen IngridEscamillaVargas.
Photo: Sara Eliassen
Fra hele verden begynte folk å poste bilder av blomster, innsjøer og solnedganger under #IngridEscamillaVargas, og i løpet av våren 2020 ble over 400 bilder delt. Den sveitsiske kunstneren Zoé Aubry fulgte bevegelsen som oppstod, og bestemte seg for å samle bildene og organisere dem etter dato-rekkefølge i det som etter hvert ble til fotoboken #Ingrid.
Boken til Aubry framstår som en strøm av lignende motiver, og man nærmest scroller seg gjennom de fargerike og glossy bildene idet fingrene blar raskt fra side til side. Det er vanskelig å la blikket feste seg ved ett enkelt av bildene. Mange av fotografiene er av dårlig kvalitet, til tider piksellerte, og motivene oppleves som mindre viktige enn ansamlingen av dem.
I et intervju til RTS (Radio Télévision Suisse) uttaler Zoé Aubry:
“Bildene fungerer som motbilder, signifikante i sin banalitet. Det som gjør at de interesserer meg, er at de opprinnelig ikke ble lagt ut for å bli sett, men for å adressere algoritmene for å få andre bilder til å forsvinne. Fotografiet brukes som et våpen.”
På websiden sin beskriver kunstneren at hun bruker egen kunstnerisk praksis til å avdekke dominerende mediers mekanismer for eksponering og usynliggjøring. Dette gjør hun ved å vrenge på oppmerksomhetsøkonomiens logikk gjennom bruken av såkalte «poor images».
The essay is based on a lecture and a close reading of the photobook #Ingrid by Zoé Aubry, presented at the Oslo Fotobokfestival at Munchmuseet in autumn 2024. The festival was curated by Marte Aas and Line Bøhmer Løkken.